Rasfast

Vi koser oss med eplekake og is på vakre Kongsvold Fjeldstue, en liten pause halvannen min inn i dagens etappe, da innehaveren kommer og spør hvilken vei vi kommer fra. Sør. Ja, da må dere nok vente litt her, for det har gått et ras og veien er stengt.


Jeg øyner muligheten for enda et stykke kake mens vi venter, og koser meg videre. Etter kort tid skjønner vi at raset er stort, og at elva er i ferd med å grave seg inn under E6. Ingen tør nærme seg enda for å begynne rydding. Et Seaking helikopter flapper forbi.

Jeg øyner muligheten for ikke bare mere kake, men også luksuriøs overnatting og alskens kulinariske herligheter til middag i den anerkjente restauranten her. Eivind ser bekymret ut. Det er nok jeg som har mest hang til luksuriøse utskeielser av oss. "Molekylær-gastronomisk kjøkken basert på fjellets ferske råvarer". Ferran Adriá er nevnt i menyen. De over gjennomsnittet matinteresserte vet hvem jeg snakker om. Jeg sikler, og håper.

Og så er det et faktum. Vegvesenet er innom og informerer om at veien iallefall ikke blir åpnet i dag. Ras er stas! :-D

Vi får et fint og stort rom med bilde av Kung Fredrik og Drottning Sofia over sengen. Kanskje de har sovet akkurat her? Huset er fra ca. 1700. Det er mye kongehistorie her. Og bad med varmekabler i gulvet. På rommet! Jeg slipper å kle på meg og gå ut flere ganger om natten. Her skal det koses maks de neste 20 timene.


Fornøyd

Vi går en liten tur over en bokstavelig talt flommende elv, og inn i moskus-territorie. Jeg spiser matpakka mi med øyne i nakken. Det blir en kort tur - jeg vil bruke anledningen til å restituere. Jeg sover i to timer mens Eivind er ute og fotograferer.

Så er det middag. Jeg har skyhøye forventninger etter å ha lest menyen tidligere på dagen, så jeg blir skuffa da jeg får høre av en litt forvirra servitør at jeg ikke får bestille fra den menyen. Og jeg som skulle ha blåbærmarinert moskus-bolle til forrett! De har bare en bestemt tre-retters meny i dag. Blomkålsuppe, ørret eller lam, og noe eplegreier til dessert. Hmpf!

Skuffelsen varer bare til suppa kommer på bordet. Den er fabelaktig, og ørreten er enda mer fabelaktig. Det er utrolig godt. Eivind får moskusbolle som garnityr på lammet sitt, og jeg får smake. Det smaker moskus.

Eivinds lam går også ned på høykant. Vi er ikke småspiste om dagen. Tallerknene er renskrapte. Vi kunne sikkert spist det dobbelte. Gourmetporsjoner er ikke beregnet for ulvesultne syklister. Men snart er det tilbake til strieskjorte og husmannskost. Eivind har sagt at i morgen må vi sove under ei rot i veikanten. Der må jeg finne en pinne å gnage på. Men det er greit. Jeg kan leve i mange dager på denne opplevelsen.


Man trekker inn i salongen og nipper te etter middag

Dag 18: 15 km i slak nedoverbakke og medvind.

Distanse tilbakelagt: 921 km.

- Oppdatert via iPhone

Location:E6,Kongsvold fjellstue,Norge