Odde Odda

Eivind er syk. Han lager rare, litt ekle lyder. Først et tynt, langt pip. Så surkler og bobler det i noe tykt og slimete et sted der inne. Han hveser når han spiser. Han må skylles - grundig - med saltvann.

Jeg sykler på salt-jakt før frokost. Bare for å oppdage at det er helligdag. Alt er stengt. Uflaks - i dag hadde vi tatt en hviledag for å få Eivind frisk, og for å handle inn diverse utstyr. Eivind må skylles med saltvann med jod ( man skal helst bruke salt uten jod). Han skyller, og ender opp med å flytte en god porsjon jod og snørr inn i øregangene i stedet. Han ser ikke happy ut. Det er forståelig. Men etter litt te og kake og generell omsorg, føler han seg etterhvert litt bedre.

Vi tusler ned til Odda sentrum, via det nedlagte smelteverket. Det er et fascinerende sted, forlatt, rustent, skittent, bulkete og digert. Litt skummelt, egentlig.

I sentrum er det en underlig stemning. En nedlagt Peppes restaurant. En tom buss-stasjon. Gågata ligger øde, det er gråpapir i vinduer.





Malingen flasser på de vakre, men skitne gamle trehusene. Det er ikke en levende sjel å se. Hvor er alle? Turister, de som bor her? Bor det noen her?





En levende sjel


Vi ser en plakat. Det er Hardanger Musikkfestival, og om en time synger Det Norske Solistkor i Turbinhallen i Tyssedal! Hvor er Tyssedal? Fort! Vi finner en levende taxisjel på kaia, og 7 minutter etterpå spiser vi vafler og gleder oss til konsert. Den finner sted inni en enorm, nedlagt turbinhall. Vi sitter på en liten plattform, og rundt oss på forskjellige plasser i ulike høyder i hele den svære hallen, med fantastisk akustikk, står sangerne. De starter med en vakker folketone. Tårene begynner å renne med en gang, jeg er helt håpløs. Men det er så vakkert. Og vi sitter liksom "inni" koret, klokkeklare toner drysser over og flyter mot oss fra alle kanter. Det er en herlig opplevelse.
Festivalen varer til søndag og foregår i hele Hardanger. Jeg håper vi får med oss mer.





Et sjeldent konsertlokale

Vi haiker tilbake til Odda med to gamle damer. Jeg er litt inspirert av Are Kalvøs bok, og vil på kinarestaurant. For det har de i Odda, og der er det folk også. Det smaker godt. Eivind smaker ingenting, men påstår det lukter skikkelig fisk i sentrum. Det er definitivt tull i kanalene hans.

Vi drar hjem til campinghytta. Rare Odda. Jeg håper noen snart restaurerer litt her.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Torget,Odda,Norge