Selskapsresan

Hurra! Vi har fått selskap! :-D Jenny og Øyvind joinet oss i Svolvær, direkte flybårne fra Bodø. Og omtrent samtidig med at flyet deres landet, kom solen - akkuratsom Øyvind hadde lovet. Og det er meldt mer eller mindre sånn en uke fremover. Øyvind er en kar man kan stole på!

Etter lunsj på "Bacalao" syklet vi avgårde mot dagens mål Stokmarknes. Etter én km blir vi alle sammen så fjetret av synet av noen folk som hopper mellom "hornene til Svolværgeita" på toppen av et bratt fjell, at det oppstår kjedekollisjon - Jenny går i bakken og pådrar seg et imponerende blåmerke. Ikke bare-bare å komme seg ut av cleats'ene når man trenger det.

I Stokmarknes tar vi inn på en fin rorbu med SENGETØY og TO doer. Det er herlig i Stokmarknes, og det er herlig med så hyggelig og organisert selskap. Hele den kommende uka er lagt opp, overnattinger booket, rute planlagt. Jeg og Eivind kan bare lene oss tilbake og nyte turen (ok vi må sykle selv da. Tror jeg?)


Vi spiser goood middag og dessert, og så knuser jeg både Eivind og Øyvind i Gruble. Eller forresten, hvordan var det det ble igjen ....? Nei jeg husker ikke egentlig. Det er ikke så farlig.

I morgen kommer Allister - hipp hurra! Velkommen!

Dag 38: 59 km på nyasfaltert vei til Stokmarknes i lettskyet vær og både med-og medvind. Lettsyklet terreng.

Distanse tilbakelagt: 2140 km.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Tømmervikveien,Stokmarknes,Norge

Oljesmøring

På "Lofoten akvarium og miljøsenter" er det en utstilling som etter det jeg forstår kalles "Samspill". Jeg tror først det handler om hvor sårbar naturen er her oppe, og hvordan samspillet mellom de ulike livsformene i havet og høstingen av dem må harmonere. Etterhvert blir man ledet over på "fremtiden", - og om oljeutvinning. "Det norske oljeeventyret" blir presentert i udelt positive ordelag. "Arbeidsplasser", "BNP", "Nullutslipp", "Stadig mer miljøvennlige utvinningsmetoder", "Fantastisk historie", "Samtaler mellom de ulike aktørene", "Miljøprofiler". Jeg blir litt overrasket over hvor ensidig Miljøsenteret presenterer oljebransjens side av saken, som åpenbart gjelder fremtidig boring i Lofoten. Utstillingen dekker godt og vel 80 kvm. Helt nederst, i en mørk krok, ser jeg plaketten som forklarer det hele: "Vi takker ConocoPhillips, StatoilHydro, Exxon (...og andre oljeselskaper...) for støtten til denne utstillingen."

Jeg synes det er virkelig ille at et "akvarium og miljøsenter", som man kan bli forledet til å tro er en nøytral/uavhengig aktør, kan tillate seg å presentere et så kontroversielt tema uten at en eneste kritisk røst fra "den andre siden" får slippe til. FY SKAM på Lofoten akvarium og "miljøsenter".

(Synes DU oljeutvinning i Lofoten er uproblematisk? Si din mening! :-)

Ellers virket det som at akvariet hadde god kontroll både på torsk, sei, flyndre, piggvar og breiflabb i sine vanntanker.


Dag 37: 52 km i sol og regn gjennom relativt flatt terreng med både medvind og motvind. Snittfart: 14 km/t

Distanse tilbakelagt: 2078 km

Location:Våganveien,,Norge

Fjørådyret

Jeg våkner klokka ti. Hæ? Har jeg sovet godt i 9 timer i telt? Jeg hadde egentlig forventet å våkne i halv-fem-tida og ikke få sove igjen, etter en slitsom natt på det bittelille liggeunderlaget mitt. Sånn som sist. Denne gangen er teltingen en stor suksess. Jeg merker at Eivind er litt lettet over mitt gode humør - jeg var litt muggen ved siste telt-overnatting, jeg skal innrømme det. Men det hjelper på humøret å få sove om natten. Eivind kan fortelle at det har blåst sånn i løpet av natta at han fryktet vi ville blåse på havet. Jeg har ikke hørt noenting.


Hvordan sove godt i telt i midnattsol: Eivinds sokk over øynene. Ullpannebånd holder ørene gode og varme. Ørepropper. Voilá!

Været endrer seg fort. Midnattsol fra skyfri himmel ved sengetid. Grått og lett regn til frokost. Men vi hadde en så fantastisk fin dag i går, at jeg skal ikke klage.

På vei til Leknes stikker vi innom en brukthandel. Vi kommer ut derfra som eiere av en stor, fantastisk fin og nesten plettfri sjenk med innebygget barskap fra 50-tallet. Ekte vare. Det er vanskelig å få den festet oppå bagasjebrettet, så vi bestiller flyttebyrå til Oslo. Alt sammen til en rimelig penge. Når vi kommer hjem må vi tapetsere en vegg retro-style og selge spisestua. Vanlige følgeskader av impulskjøp. Men det kommer til å bli kult.

Vi feirer røverkjøpet, samt 200 mil, med en enorm porsjon kuleis hver på kjøpesenteret i Leknes. På våte dager er butikker og kafeer helt topp.


På vei til Rolvsfjord, dagens mål, kjenner jeg plutselig en uimotståelig trang til å rote rundt i tangen i fjøra. Det regner mye og vi vil egentlig fortest mulig inn i tørr hytte. Men jeg bare må finne iallefall én grønnkrabbe først. Det er perfekte forhold for grønnkrabbe-jakt. De kaller meg ikke "Fjørå-dyret" for ingenting. Eivind får en liten og søt grønnkrabbe i presang, før vi sykler de siste kilometerne til tørr hytte, varm dusj og nystekt fiskegrateng.

Gårsdagens dyr: Ørn (falt ut i desken i går)

Dagens dyr: Grønnkrabbe.

Dag 36: 35 km i for det meste regn og flatt terreng. Gj.snittsfart: 13,5 km/t.

Distanse tilbakelagt: 2026 km.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Justadbakken,,Norge

Midnattsol

Vi våkner kl åtte til strålende sol. I Sakrisøy. Sakrisøy. Det er et godt navn til en søt liten øy. Litt sjokolade, litt salt lakris. Sakris.

Berit må innom Dagmars dukke- og leketøymuseum, men det er ikke noe for en tøffing som meg, så jeg sykler videre, litt i forveien. (Nei vent, det var visst omvendt..!) Dagmar har en imponerende samling med gamle leker, og jeg føler, mer enn én gang, trangen til å få ta en bil laget i blikk på 50-tallet, ut av monteren, trekke den opp og prøve den. Bare litt. Men monteret er dessverre låst.


Jeg har lyst å sykle innom Nusfjord, Lofotens "best bevarte fiskevær" ifølge brosjyren vår. Men når jeg får høre at man må betale 50,- i inngangspenger til en privat investor som har kjøpt opp alle rorbuene der, mister jeg lysta. Jeg vet ikke hva jeg synes hadde vært verst, at det er gratis å komme inn, og Nusfjord forfaller, eller at man betaler inngangspenger til en investor som sier det går til vedlikehold. Antakeligvis det førstnevnte. Men det hadde kanskje vært mulig å finne et tredje alternativ?


Vi sykler gjennom flere små fiskevær, de ligger tett her. I Ramberg stopper vi på Friisgården bokkafé, og inntar turens hittil desidert beste vaffel. Nystekt, spesielt til oss, med vaniljeis og kaffe til, fra små bestemors-kopper, og Ella Fitzgerald på monoanlegget. Jeg tør gå så langt som å si at denne vaffelen går inn på min Topp-tre liste over vaffelopplevelser. Enn i Lofoten, hvem skulle vel ha trodd dét! Tørrfisk, hvalbiff, torsk, ja - men vaffel!?


Skrivestund i midnattsol

Nå ligger jeg på liggeunderlaget mitt utenfor teltet, klokka er 00:07 og sola står fortsatt en håndfull grader over horisonten. Berit har vært flink og funnet det perfekte sted å se midnattssola ordentlig. Vi er på nordvestsiden av Vestvågøy og har slått opp teltet ved Uttakleivs hvite strand med åpent hav mot nord, og omkranset av grønne, bratte fjell. Og forøvrig utenfor mobildekning.

Dag 35: 63 km i sol fra skyfri himmel langs E10 på flate Lofotveier (takk og HURRA!) med ruvende taggete fjell på alle kanter. Snittfart: 13 km/t.

Distanse tilbakelagt: 1991 km


- Oppdatert via min Nokia NMT450

Location:Uttakleiv

Is this REAL?

Vi drar til Lofoten. Vi har bestemt oss for å fremskynde avreisen én dag pga værmeldingen. Da får vi ifølge yr.no en solfylt kveld og ganske solfylt dag i morgen, før det blir grått og regn igjen. Jeg har tilbrakt formiddagen med å planlegge ruta og booke overnatting gjennom Lofoten, mens Eivind har vært på Luftfartsmuseet. Jeg er litt stolt over å ha lagt inn én natt i telt, helt frivillig. Men det må til hvis vi skal oppleve midnattssola i vill, vakker natur.

Ferga tar fire timer. Allerede tidlig i overfarten dukker øyene opp i horisonten. Silhouetten av Lofot-fjellene minner meg om marengs. Masse svart marengs. På avstand ser det ikke ut som det er noe sted å sykle - bare dramatiske fjellsider som stuper rett ned i havet.

Jeg tror Lofoten er det vakreste stedet jeg har sett. Jeg kan ikke komme på noe annet sted som har gitt meg gåsehud (helt sant). Jeg sier om og om igjen til Eivind mens vi sykler "Dette her er det fineste jeg har sett i heeeele mitt liv!" "Det her er bare helt fantastisk!" Får liksom ikke sagt det som jeg føler. LOFOTEN ER DET FINESTE FINE JEG HAR SETT, OG ALLE MÅ DRA HIT OG SE!


Å

Vi er heldige med været - solen titter frem og himmelen blir stadig blåere. Vi sykler fra Moskenes til Å, helt i sør-enden av Lofoten, og tilbake igjen og videre til Reine, hvor vi møter en litt småfull men veldig hjelpsom adventure-tur-arrangør. Han nærmest beordrer oss til å spise hvalbiff på Hamnøy Mat- og Vin-hus, like ved rorbua som vi har leid på Sakrisøy. Han ringer tilogmed restauranten og sier at vi skal ha mat før vi får tenkt oss noe særlig om, så slik blir det. Mon tro om han har jobbet som foten-i-døra-selger tidligere? De nyinnkjøpte lofot-fiskekakene får vente til imorgen.

Lydig som jeg er bestiller jeg hvalbiff (bærekraftig fangst osv. - jeg har aldri smakt og vil prøve). Men oppdager for sent at jeg ifølge Statens kostholdsrådgivere ikke bør spise hval i min tilstand. Jeg tror dama som serverer synes jeg er litt hysterisk, og det synes jeg strengt tatt selv også. Men jeg er som sagt lydig og Staten har sagt at jeg ikke bør - så jeg spiser Eivinds torsk istedet.

Vi tar inn i "Arthurbua" for natten - en veldig flott rorbu med turens flotteste utsikt så langt. Jeg gleder meg stort til i morgen og en ny dag i eventyrland!


Utsikten fra bua vår

Dag 34: 4 timer ferge og 23 km sykling i finfint vær og lettsyklet landskap. Gj.fart: 13 km/t.

Distanse tilbakelagt: 1927 km.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Sakrisøy, Lofoten

Ved Kystriksveiens ende

Vi fullfører de siste milene av Kystriksveien i overskyet vær, men med stigende temperaturer. Nok en deletappe er over.

Jeg hadde inntrykk av at Bodø var en relativt stor by, men har nylig lært, litt overrasket, at både Skien og Sarpsborg er større. Her skal vi unne oss en hviledag og litt luksus, og vi har tatt inn på Thon Hotel Nordlys!

Dag 33: 35 km i flatt terreng i overskyet og 15 grader varmt vær. Snittfart: 15 km/t

Distanse tilbakelagt: 1904 km


- Oppdatert via min Nokia NMT450

Location:Konrad Klausens vei,Bodø,Norge

Elgfaren og elgmoren

I dag var vi syvsovere og kom oss ikke avgårde før tolv. Planen var å ta en kort etappe på 45 km, til Kjøpstad. Ja, i det hele tatt ta det litt rolig noen dager - vi har tid til det, og knærne mine har vært litt vonde. Men, vi er visst ikke så flinke til å ta det med ro, for nå sitter vi jammen meg ved et kjøkkenbord og titter ut på Saltstraumen. 82 km ble det i dag.


Så nært, men likevel så fjernt

På vei hit møtte vi en elgfamilie. De sto og gnafset på en eng da vi kom syklende forbi. Først skvatt de - spesielt pappa-elgen med det digre geviret, han pilte inn i skogen og gjemte seg. Mamma-elgen gikk etter, mens ungdomselgen ble stående og vekselvis glo på oss og gnafse eng. Litt tøffere enn sin far. Etter en ganske lang stund kom pappa og mamma-elgene ut igjen, sammen med enda en elg. En fin elg-stund, 4 km fra Saltstraumen, klokka ti på kvelden.

Det var på tide med en skikkelig elg-opplevelse nå. Tatt i betraktning antall elg-skilt vi har passert i forhold til det faktiske antall elg vi har sett og antall timer på landeveien, så vil jeg hevde at elgskiltingen i dette landet er sterkt overdrevet. Man kan få inntrykk av at det nærmest tyter elg ut av skogen. Det gjør det ikke.

Vi møtte også nok et syklende par som får turen vår til å se puslete ut. Spanjoler denne gangen, de hadde syklet et år rundt om i verden. Nå er de på vei hjem til Madrid, fra Nordkapp.

Døgnrytmen vår er i ferd med å tulle seg til. Klokka er 23, og Eivind har akkurat begynt å lage middag. Men det passer fint i dag, for straumen er på sitt sterkeste 00:45 i natt, og det må vi jo ut og se!


Dag 32: 82 km fra Reipå til Saltstraumen, i ganske kupert terreng og 9 grader k-k-kaldt oppholdsvær. Gj.snittsfart: 13,5 km/t.

Distanse tilbakelagt: 1869 km.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Saltstraumen

Polarsnirkel

Først må jeg få rette en takk til Hilde som bestilte oppholdsvær til oss idag. Kjekt å være i familie med folk som har direkte kontakt inn i departementene.

Dernest kunne jeg ha sagt at idag kryssa vi Polarsirkelen og det var helt fantastisk og magisk, men det var det jo ikke. Jeg merka faktisk ingenting annet enn en utydelig annonsering på en litt skurrende høyttaler på ferga mellom Kilboghamn og Jektvika.

Men jeg kan si at til å være en turistvei der man ønsker å "satse på sykkelturister", så er Kystriksveien (Rv17) forbausende dårlig tilrettelagt for sykkelturister.

Et eksempel: fergetidene. Et antall tunneler er forbudt for syklister på Rv17, og vi må ofte ta ferge for å unngå dem, noe som i seg selv forsåvidt er ganske hyggelig. Men når ferga går bare tre/fire ganger i løpet av dagen, kan ventetida bli lang. Idag sto vi opp kl 0630 for å ta ferge kl 0830, for neste gikk 1430.





Etter første ferge sykler vi 27 km til Ågskardet, neste fergeleie. Halvannen time å vente. Ankomst Forøy, og vi sykler 30 km til Vassdalsvik, misser ferga kl 16 og må vente 4 1/2 time på neste, som tar oss til Ørnes.

Men nå er det riktignok ikke det verste man kan gjøre, å vente på ei ferge i noen timer på Helgelandskysten, med en kald pils i handa, kjøpt på den lokale Joker, og solgløtt, mens man lytter til bølgeskvulp og kikker på røykstrimene som stiger mot himmelen fra St.Hansbålene langs fjorden.

Dagens dyr: Nysgjerrig liten rev, med sorte sokker og hvit haletipp.

Dag 31: 74 km til Reipå via Kilboghamn, Ågskardet og Vassdalvik i pent vær, lite vind og 10 grader. Snittfart: 13,5 km/t

Distanse tilbakelagt: 1787 km

- Oppdatert via min Nokia NMT450

Location:Rv17,Reipå,Norge

De små gleder

Det er ikke mye som skal til for å glede en gjennomvåt, frossen, sliten og sulten syklist.


Etter noen mil med regn som pisker så det svir i ansiktet, temperatur på 7-8 grader og 8 m/s motvind - og ingen mat igjen - ja da fortoner en åpen Joker-butikk seg som det reneste Soria Moria, der de lysende vinduene skinner som juveler i horisonten. Det har ikke vært en eneste butikk de siste 9 milene. Vi bruker 1 1/2 time på å handle inn 1 pose matvarer. Det er en kaffeautomat og to stoler i butikken - vi drikker kaffe, spiser kjeks og koser oss voldsomt.

Slike øyeblikk av intens glede over de enkleste ting, må man lide først for å oppleve. Andre fordeler med å slite seg totalt ut i forferdelig vær, dag etter dag, er f.eks:

All mat smaker himmelsk. Uansett hva vi spiser.

En varm dusj etter tre dager uten, er så deilig at jeg ler høyt mens jeg dusjer.

Et par tørre, varme ullsokker - uvurderlig. Kommer jeg til å huske å sette pris på dette når jeg kommer hjem?

Levende lys på bordet og karamellpudding til dessert. Som Eivind sa rett før vi kom frem til hytta i dag: No ska vi f... tute mæ kos oss gløgg ihjel!

Dag 30: 53 km i piskende motregn og litt kupert terreng.

Distanse tilbakelagt: 1713 km.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Fv442,,Norge

Grevling i taket

Helgelandskysten har noe av det flotteste Norge kan by på av natur, og idag har vi syklet gjennom store deler av den, blant annet over Sjonafjellet, der det er flott utsikt utover øyriket.

Nettopp derfor er det så forbasket at Helgelandskysten skal vise seg fra sin absolutt verste side når vi først har tatt turen hit.


Berit nyter utsikten fra Sjonafjellet

Dagens høydepunkt blir derfor Sjonatunnelen, 2850 meter lang. Der inne er det mørkt og fuktig, men hverken tåke, regn eller vind, og det er litt spennende å se om det kommer orker ned fra taket når man er der inne i mørket. Eventuelt en grevling.

Dag 29: Hurtigbåt fra Vega til Sandnessjøen. 81 km fra Sandnessjøen via Rv17, ferge Levang - Nesna og over Sjonafjellet til Flostrand i tåke, regn, stort sett medvind og 10 grader "varmt".

Distanse tilbakelagt: 1660 km

- Oppdatert via min bærbare Okifax

Location:Rv17,Flostrand,Norge

Fiskelykke

Vi befinner oss midt i verdensarven, blant 6500 øyer og skjær. Vega-øyan står på UNESCOs World Heritage List sammen med andre fine steder sånn som f.eks. Serengeti og Machu Picchu. Jeg har naturligvis store forhåpninger. "Hovedøya" Vega figurerer også på en liste over Norges 10 vakreste øyer.

Det er fint her, det er det. Holmer og skjær, sånne som man ser langs hele Norges kyst. Men det er nok et unikt ærfugl-hushold, verdens største kormoran-koloni og spor av bebyggelse fra steinalderen som har skaffet øyene plass på UNESCO-lista.


Utsikten fra rorbua vår

Vi har hviledag i dag (bare 3 mil og en ferge), og har leid rorbu. Jeg har hatt lyst til å prøve å bo i rorbu. Da hadde jeg tenkt at hvis jeg skulle bo i rorbu, så skulle jeg fiske og så skulle vi ha sprellfersk, egenfanget fisk til middag. Og dette har jeg lovet Eivind i dag.

Som sagt, så gjort! Etter kun to timer fisking med stang fra land i stiv kuling, og 6 tapte sluker, står jeg igjen med en flott torsk på minst 200 gram! Eivind synes synd på den. Ja, den er litt liten, men det ER en torsk, derom hersker det ingen tvil - og den skal vi ha i fiskesuppa til middag i dag. Jeg har sløyet den selv!


Jeg må understreke at med hodet på så den mye større ut.

I morgen går båten klokka 07:00. Vi må opp tidlig!

Dag 28: 30 km i lettskyet vær og kraftig vind i alle retninger. Gj.snittshastighet: 14 km/t.

Distanse tilbakelagt: 1578 km.

Location:Fv89,,Norge

Midt på

"Hva er det det er bilde av i kommunevåpenet til Brønnøysund? Er det et skjema?" spør Berit. Ja, tanken er jo nærliggende, registrene har nok hatt sin påvirkning på folkesjela her.



"84 mil? Jeg tror vi må ha tatt en omvei et sted, kjære.

Vi må naturligvis ut til det norgeskjente hullet-i-fjellet, Torghatten. Det skal ha tatt svært lang tid å få laget dette hullet. -Vi ville aldri ha tillatt en sånn ressursbruk, sier Per Sandberg i en kommentar.


Et imponerende stykke tomrom




Dag 27: 80 km til Brønnøysund, inkl t/r Torghatten, som ligger på ei øy 15 km forbi Brønnøysund. Sol, stort sett medvind og flatt kystterreng. Snittfart 15,5 km/t.

Distanse tilbakelagt: 1549 km

- Oppdatert via min bærbare Okifax

Location:Havnegata,Brønnøysund,Norge

Fluenes herre

Vær hilset, I, Nordlands bebyggende Mænd
Fra Verten i Huset til trælende Svend
Vær hilset, I, Kofte-klæd Bønder!
(utdrag fra Nordlands Trompet)

Det er herlig, strålende sol idet vi ankommer Nord-Norge, etter 1469 km på sykkelsetet. Nå er været endelig med oss.


Det er fluene også. De siste dagene har det vært veldig mye fluer. Eivind har sykla foran meg innhyllet i en tett sverm av innpåslitne små bøller. Vi vifter og veiver men de vil ikke forsvinne. Hva er det de vil, og hvor kommer de fra? Sitter det gjenger med arbeidsløse fluer i veikanten og venter på forbipasserende de kan sverme rundt - nå som det nesten ikke er så mye som ei stakkars kuruke igjen å finne i disse fraflyttede kommunene? De er utrolig irriterende. Men ikke lenge etter at vi sykler inn i Nordland kommer det en meget frisk motvind og blåser vekk alle som en! Vi begynte på kystriksveien i Steinkjer for to dager siden, men det er først mot slutten av i dag at det blir ordentlig kyst. Det lukter deilig av tang og salt sjø!


Vi tar ferga fra Holm til Vennesund, hvor jeg har bestemt at vi skal bo på campinghytte med do (luksus). Jeg har tilogmed leid sengetøy. Jeg føler meg berettiget til dette, etter en slitsom natt i telt. Liggeunderlaget mitt duger nemlig ikke. Det er bittelite og veldig lett og glatt. Det bør et liggeunderlag ikke være. Har jeg nå lært.


Innseilingen til Vennesund

Nå sitter jeg i en komfortabel sofa og titter ut av vinduet på hav og skjærgård i kveldssol. På tv'n seiler Hurtigruta med stø kurs mot oss. Ca. ved midnatt i kveld passerer den Vennesund Brygge. Der er det flere røde hytter, og en av dem har to sykler utenfor. Der ligger vi og sover.

Dag 26: 67 km i sol og motvind, i lett kupert skog- og hei- og kyst-landskap. Gj.snittsfart: 13,5 km/t.

Distanse tilbakelagt: 1469 km.

-Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Vennesund Brygge

Solbrent

Trøndelag, træge Trøndelag, så ble det altså sol til slutt! Herlig frokost i det fri på Christians eminente "Kaffebanken skydsstation" før vi kaster oss på syklene og tråkker nordover i kupert kystterreng.


I deilig medvind blir jeg solbrent på alle eksponerte hudpartier, for jeg tenkte å utnytte disse soltimene til det ytterste.

Den gamle ferga som tar oss fra Lund til Hofles viser seg å være en gammel kjenning av meg, "Strand" som i mange år tok meg fra Stavanger til Tau og tilbake, ved familiehytta vår i Rogaland. I kiosken ombord serveres der nå svele, som seg hør og bør på ferge på nordvestlandet.

Før vi ankommer Kolvereid møter vi Karina og Jan som har sykla fra Tyskland. Igjen viser det seg at turen vi er på, slett ikke er så veldig lang - Karina og Jan skal sykle i tre år... (http://www.nie-mehr-radlos.com)

Værvarselet for det neste døgnet ser for første gang bra ut, så vi har faktisk drista oss til å slå opp teltet vårt! Det er jammen på tide - jeg har tross alt slept dette teltet med meg 140 mil nå, ut
en å få brukt det. Så nå sitter vi på bakken, spiser lapskaus fra primus og forsøker forgjeves vifte bort knott som angriper oss i tusentall. Kos!


Dag 25: 81 km i kupert kystterreng, med sola og vinden i ryggen. Gjsnittsfart: 15 km/t

Distanse tilbakelagt: 1400 km

Location:Nedre Kirkåsen,,Norge

På besøk i Bjarne Brøndbo-land

Vi våkner til ikke-regn. To solide porsjoner havregrøt, og vi tråkker avgårde. Og i løpet av den første halvtimen på sykkelen sprekker skylaget og solen titter frem. Og når vi kommer til Namsos, da er det bare pynte-skyer igjen på den blå, blå himmelen. Jeg er i ekstase. Hurraaaa!

Der treffer vi Christian, kompis til Eivind, som skal huse oss for natten. Vi spiser en deilig lunsj på brygga, før vi tråkker de siste 14 km til Skage, der Christian har funnet sitt hjem og prosjekt: En diger, vakker trevilla fra 1912. Med to svære, innebygde walk-in hvelv. Huset har vært brukt som bank. Det kan kanskje bli Norges kuleste spiskammers?

Det er et fantastisk hus med stort potensiale. Det er litt å henge fingrene i her for Christian og håndverkerne hans, for å si det forsiktig - men med tiden kommer det til å bli et nydelig og unikt sted. Sjel har det masser av allerede.

Vi har kokket laksefusilli og sitronfromasj til bursdagsbarnet, og nå koser vi oss med det og diskusjon av ymse lokale og globale problemer over middagsbordet.


Dag 24: 46 km i soool og lettskyet vær, i relativt flatt landskap. Gj.snittsfart: 14 km/t.

Distanse tilbakelagt: 1319 km.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Skage, Nord-Trøndelag

Norsk sommer

Vi våkner til lyden av måkeskrik og kikker ut av vinduet. Overraskende nok så regner det i dag, og det er like grått i alle retninger. Vi tar en rolig morgen og drøyer med en kopp te, for å se om det letter litt. Det gjør det ikke. Vi kommer oss avgårde kl 12.


Flott utsikt mot Skarnsundbrua

Etter noen timer slutter det å regne. Da har vi bare nordavinden å kjempe mot, og med 10 varmegrader i lufta er det jo godt å ha noe motstand å jobbe med så man holder varmen.

Vi sykla dessuten gjennom Inderøya idag, og hva er vel da mer naturlig å velge til middag enn en Chicken Tikka Masala. Fra Findus. Den smaker ganske godt til å være ferdigmiddag i pose fra frysedisken, forresten.

Dagens dyr: travel grevling (vi så også to elger og dessuten flere sultne niser fra Skarnsundbrua, men de har jo vært dagens dyr i tidligere bloggposter, og vi tenkte det kunne være greit å veksle litt på, så det ikke blir for ensformig for vår kjære leser)

Dag 23: 86 km i delvis regn og motvind og lett kupert terreng til Namdalseid via Straumen og Steinkjer.Gjennomsnittsfart: 14 km/t.

Distanse tilbakelagt: 1274 km

- Oppdatert via min bærbare Okifax

Location:Rv17,Holmset camping,Norge

Dretvik og omegn

For første gang på lenge våkner vi til sol. Endelig! Er det nå det snur? Er det nå vi endelig skal få oppleve litt sommer? Vi spiser en deilig frokost hos Øyvind og Jenny, og gjør noen innkjøp i Trondheim, før vi optimistisk triller ombord i halv-ett-båten til Vanvikan, hvor vi skal starte dagens etappe.

Vi har ikke før satt syklene på kaia i Vanvikan, før sola forsvinner og himmelen begynner å se ganske så grå ut. Vi rekker tre mil, før det nok en gang begynner å øse ned. Det skal det gjøre i 7 timer fremover.


På vei nordøst langs fjorden, har vi fått anbefalt en vei. Det viser seg å være en skikkelig lurevei. Den starter med asfalt og ser så fin ut som bare det. Etterhvert blir veien til grusvei, og etterhvert blir grusveien til en smal og humpete kjerrevei, som er noe helt utrolig kupert. Det går opp 200 meter, og ned 200 meter. Opp 100 meter, ned 100 meter. Opp 150 .... osv. Sånn fortsetter det - i 6 1/2 time. I regnet. Det så IKKE sånn ut på kartet. Det er den tøffeste etappen på denne turen så langt. Vi går opp de fleste bakkene, de er bratte. Jeg er veldig sliten, og henger i en strikk bak sykkelen til Eivind opp de bratte bakkene. Han drar både sin egen og min sykkel og all bagasjen, opp alle bakkene. Det er sikkert 1000 høydemeter tilsammen.


Alle veier fører til Dretvik
Til slutt, klokka halv elleve, ankommer vi - våte, leie og gjørmete - til Mosvik. Vi ser for oss en natt i telt i regnet, men stopper likevel for å spørre en dame om overnattingsmuligheter. Jo, vi kan bo her hvis vi vil? Hvis vi ikke er så nøye på det? Vi kommer inn i et stort og moderne hus rett på kaia, som vi skal få disponere for 500 kr. Nå må vi bare ta oss en dusj, så skal vi få mat etterpå. Etter dusjen får Eivind stukket en øl i hånda, jeg blir tilbudt hvitvin, og vi spiser innbakt laks og reker med vertskapet før de drar. Det er surrealistisk. Nå skal vi legge oss i en stor og nyoppredd dobbeltseng. Antakeligvis er dette en drøm. Godnatt.

Dag 22: 72 km fra Vanviken til Mosvik, hvorav 41 på grus og leire.

Distanse tilbakelagt: 1186. Snitthastighet: 11 km/t.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Fv192,,Norge

Hviledag

Tidlig morgen, egg og bacon, varme rundstykker. Kaffe og te på bordet. Lånt seng. Gode venner.

Guiding av Berit i min "andre hjemby" - koselig trebebyggelse, imponerende domkirke, regntung himmel.

9 venner til bords hos Marianne og Øyvind, masse god mat, og drop-in med sjokoladekake og jordbær for ytterligere 9, inkludert smått og stort. Nachspiel med barna med kubb, litt rødvin og bare bittelitt sykling, for jeg har fått en ørliten beinhinnebetennelse som jeg pleier med tigerbalsam og varmeomslag.

Bare bittelitt sykling

Busskurdialog

(to syklister i et busskur skuer utover en regntung himmel over Trondhjemsfjorden)

- Tenk så kjipt det hadde vært hvis vi hadde vært på Maldivene nå, og hadde hatt sånt vær.

- Ja. Fy søren. Det er faktisk et utrolig godt poeng.

- Vann er jo bra. Tenk om vi ikke hadde hatt NOE regn. Da hadde alt vært bare tørt og stygt.

- Ja. Nå er jo alt grønt og frodig. Og så får vi testa det nye regntøyet vårt skikkelig da! Jeg er forresten våt i armene. Regnjakka lekker under armene....

(pause)

- Vi hadde ikke blitt i så god form på Maldivene. Vi er i skikkelig god form.

- Ja ikke sant. Godt poeng.

(pause. en banan spises.)

- Hvor mange dager har vi hatt regn egentlig, på denne turen?

- 19 av 20 dager.

- Det er jo litt mye. Kunne godt hatt litt mindre.

- ...

- Fordømte møkkadrittvær.

Dag 20: 76 km i tidvis høljregn.

Distanse tilbakelagt: 1113 km.

Location:Nedre Bakklandet,Trondheim,Norge (hos snille Brumund og Jenny, hvor vi har fått deilig middag, og det er tørt og godt)

Pilegrims-ledet

Man skal ikke undervurdere den potensielle energien 100 kg sykkel/person/baggasje har i 1000 meters høyde.


Jeg kjenner jeg utnyttet den godt, 4 mil nedoverbakke gjort unna på 2 timer. Dette førte også til ny etapperekord, til tross for at regnet forfølger oss. Ja, nå har vi jammen tordenvær også. Vi så oss nødt til å ta oss inn i en låve når det sto på som verst.

Men akkurat nå er vi trygt innlosjert på en toetasjes campinghytte med stue og to soverom. En liten merksnodighet her er dog at arkitekten har glemt å forbinde rommene med innvendige dører, så man må UT for å bevege seg fra et rom til et annet.


Dag 19: 115 km til Frilsjøen (370 moh) via Oppdal og Pilegrimsleden - hvorav 75 km i sol resten i regn.

Distanse tilbakelagt: 1035 km

- Oppdatert via røyksignaler på et pinseaftenbål som regnet nesten har slokka.

Location:Rv700,,Norge

Rasfast

Vi koser oss med eplekake og is på vakre Kongsvold Fjeldstue, en liten pause halvannen min inn i dagens etappe, da innehaveren kommer og spør hvilken vei vi kommer fra. Sør. Ja, da må dere nok vente litt her, for det har gått et ras og veien er stengt.


Jeg øyner muligheten for enda et stykke kake mens vi venter, og koser meg videre. Etter kort tid skjønner vi at raset er stort, og at elva er i ferd med å grave seg inn under E6. Ingen tør nærme seg enda for å begynne rydding. Et Seaking helikopter flapper forbi.

Jeg øyner muligheten for ikke bare mere kake, men også luksuriøs overnatting og alskens kulinariske herligheter til middag i den anerkjente restauranten her. Eivind ser bekymret ut. Det er nok jeg som har mest hang til luksuriøse utskeielser av oss. "Molekylær-gastronomisk kjøkken basert på fjellets ferske råvarer". Ferran Adriá er nevnt i menyen. De over gjennomsnittet matinteresserte vet hvem jeg snakker om. Jeg sikler, og håper.

Og så er det et faktum. Vegvesenet er innom og informerer om at veien iallefall ikke blir åpnet i dag. Ras er stas! :-D

Vi får et fint og stort rom med bilde av Kung Fredrik og Drottning Sofia over sengen. Kanskje de har sovet akkurat her? Huset er fra ca. 1700. Det er mye kongehistorie her. Og bad med varmekabler i gulvet. På rommet! Jeg slipper å kle på meg og gå ut flere ganger om natten. Her skal det koses maks de neste 20 timene.


Fornøyd

Vi går en liten tur over en bokstavelig talt flommende elv, og inn i moskus-territorie. Jeg spiser matpakka mi med øyne i nakken. Det blir en kort tur - jeg vil bruke anledningen til å restituere. Jeg sover i to timer mens Eivind er ute og fotograferer.

Så er det middag. Jeg har skyhøye forventninger etter å ha lest menyen tidligere på dagen, så jeg blir skuffa da jeg får høre av en litt forvirra servitør at jeg ikke får bestille fra den menyen. Og jeg som skulle ha blåbærmarinert moskus-bolle til forrett! De har bare en bestemt tre-retters meny i dag. Blomkålsuppe, ørret eller lam, og noe eplegreier til dessert. Hmpf!

Skuffelsen varer bare til suppa kommer på bordet. Den er fabelaktig, og ørreten er enda mer fabelaktig. Det er utrolig godt. Eivind får moskusbolle som garnityr på lammet sitt, og jeg får smake. Det smaker moskus.

Eivinds lam går også ned på høykant. Vi er ikke småspiste om dagen. Tallerknene er renskrapte. Vi kunne sikkert spist det dobbelte. Gourmetporsjoner er ikke beregnet for ulvesultne syklister. Men snart er det tilbake til strieskjorte og husmannskost. Eivind har sagt at i morgen må vi sove under ei rot i veikanten. Der må jeg finne en pinne å gnage på. Men det er greit. Jeg kan leve i mange dager på denne opplevelsen.


Man trekker inn i salongen og nipper te etter middag

Dag 18: 15 km i slak nedoverbakke og medvind.

Distanse tilbakelagt: 921 km.

- Oppdatert via iPhone

Location:E6,Kongsvold fjellstue,Norge

Transportetappe

Man kan si mye om strekningen Vågå - Dovrefjell, men spesielt gunstig eller interessant for syklister, det er den ikke. Vi har sett voldsomt mange grantrær og baklys til tyske campingbiler idag.


Kombinert med de imponerende vannmengene skyene har klart å klemme ut av seg idag, kan denne strekningen i beste fall kalles "en transportetappe".


Selve Dovrefjellplatået er dog spektakulært selv med 50 mm nedbør på tre timer.


Dagens dyr: moskus. De lå bare 50 meter fra veien og forbannet regnværet.

Dag 17: 84 km til Hageseter (916 moh) på Dovrefjell via Sel, Dovre og Dombås i øsepøsepløsende regnvær. God medvind over Dovrefjellplatået. Gjennomsnittsfart: 12 km/t.

Distanse tilbakelagt: 906 km

- Oppdatert via Tastafon

Location:E6,,Norge

Høydetrening

Etter en solid frokost tråkker vi videre oppover Sognefjell. Vi skal opp til 1434 moh. Gårsdagens etappe sitter fortsatt i kroppen (iallefall i min), men vi sleper oss sakte men sikkert oppover - og noen få meter etter at vi passerer norske og sveitsiske skiløpere på høydetrening ved Jotunheimshytta, når vi toppen. Norges høyeste fjellovergang. Jeg er ikke så rent lite stolt.


Da vi begynte fra havnivå i går ettermiddag, og såvidt var kommet opp i begynnelsen av bakken, var det mange møtende bilister som heiet på oss, tommelen opp, brede glis osv. Nå skjønner jeg hvorfor.


På vei ned igjen på andre siden, mange kilometer ned, møter vi Yoko og Hiro fra Japan, syklende oppover med full oppakning - tydelig at de er på langtur de også. Hvor lenge, spør vi? 2 1/2 år så langt. De regner med at det blir 2 år til. Turen vår ble plutselig litt puslete. Sjekk www.yokoandhiro.com (engelsk link oppe til høyre).


Il Tempo Marginale

Vi har tatt inn på en koslig campinghytte i Vågå, der jeg har fått status som handicappet. Jeg har nemlig fått min egen nøkkel til handikap-do, som ligger nærmest hytta vår, grunnet min "tilstand"... :-)

Dag 16: 98 km (hvorav 18 km stigning) til Vågåmo via Bøverdalen og Lom i delvis skyet vær med solgløtt. 10 grader på fjellet, 20 i lavlandet. Gjennomsnittsfart 15 km/t

Distanse tilbakelagt: 821 km

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Moavegen,,Norge

Klassetur

Iver er på klassetur og skal besøke Urnes stavkirke. På kav sogndalsdialekt lurer han på hvordan jeg kunne gjette at de var fra Sogndal. Fordi jeg er så smart, sier jeg. Vi står på brygga og venter på den lille ferga som skal ta oss over fra Solvorn til Urnes. Det ser ut som brikkene faller på plass for Iver når jeg svarer på spørsmålet hans om hvor jeg jobber. "Sao da e'kkje heilt tomt der oppe, dao" sier han og peker på hodet sitt.


Han lurer på hvor jeg skal sykle hen, og hvorfor. Nordkapp vet han ikke hvor er, men han har en bror i Vadsø, og er det lenger enn dit, for dit er det langt, jeg har kjørt dit, sier han.


Iver spør om han får prøvetute sykkelhornet mitt. Når han gjør det, skal plutselig alle, og jeg synes jeg ser en lærerinne kikke litt beklemt bort på meg. "Dere må spørre før dere tuter". Ja, det hadde igrunn vært greit, tenker jeg, med så mange tyske pensjonister som står rundt oss.





En flott stavkirke, 47 km og mange høydemeter senere, spiser vi en deilig treretters middag på Turtagrø Hotel med utsikt over tåkedottene som sleper seg langs landskapet utenfor.

Dag 15: 47 km til Turtagrø (880 moh) på Rv55 over Sognefjellet i oppholdsvær med tungt skydekke. (37 km flatt langs sørsiden av Lustrafjorden og 10 km heftig oppoverbakke fra Fortun til Turtagrø) Gjennomsnittsfart: 10 km/t.

Distanse tilbakelagt: 723 km


PS! Vi regner med å komme til Trondheim ca lørdag, og planlegger å bli to netter. Det hadde vært hyggelig å bo hos noen vi kjenner. Gi oss et pip på tlf/sms om det passer! Berit har dog ett ufravikelig krav: der må serveres sitronfromasj i løpet av oppholdet!

- Oppdatert via min Nokia NMT450

Location:Norge

Eplet i Solvorn

Og så var det inn i regntøyet igjen. Jeg må innrømme at jeg så litt mørkt på tilværelsen i dag tidlig. Det er meldt mye regn fremover. Og man kan si hva man vil om at det ikke fins dårlig vær, bare dårlige klær, og denslags irriterende ordtak. Å sykle langt i regn er for meg ikke noe gøy. I dag har jeg fantasert en del om at jeg ligger utenfor en atoll i det indiske hav og snorkler. Men jeg måtte slutte å tenke på det for da så alt bare enda verre ut her.

MEN - det fine med yr.no, er jo at de ikke alltid har rett. Så i dag hadde vi bare regn fra Gudvangen over til Kaupanger med turistbåt (vi så sel og niser!) og til Sogndal. Derfra og videre for det meste opphold. Oh la la. Det er håp.


Målet i dag var ca åtte mil. Det ble tre. Da vi kom til idylliske Solvorn, og egentlig hadde tenkt å ta ferga over fjorden og sykle videre - så skulle båten akkurat til å gå når vi kom. Og vi hadde jo syklet denne veien for å faktisk se stedet, og det berømte Hotell Walaker. Så vi bestemte oss for å bli, og tar sikte på en skikkelig monsteretappe i morgen.


Vi har tatt inn på "Eplet" - Bed & Apple. Altså ikke breakfast, men det kan man lage selv. På senga på rommet vårt lå derimot en flaske av Eplets selvproduserte eplejuice, som smakte fantastisk. Det er en liten saft/juice fabrikk i kjelleren. Stedet drives av Trond Henrik Eplet. :-).


Eplet har tre små lam, som jeg fikk mate og klappe, og det er alltid stas for meg. Etterpå gikk vi en fin tur i skogen, og en tur innom Walaker Hotel, Norges eldste - fra 1640. Det så ut som et fortreffelig sted, og der skal jeg bo neste gang! På vår ti-års bryllupsdag, sier Eivind. Må huske å ta med monokkelen min.


Nå må jeg legge meg - båten går 07.10 i morgen og jeg skal sykle gresselig høyt og langt.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Fv338,,Norge