Berit må innom Dagmars dukke- og leketøymuseum, men det er ikke noe for en tøffing som meg, så jeg sykler videre, litt i forveien. (Nei vent, det var visst omvendt..!) Dagmar har en imponerende samling med gamle leker, og jeg føler, mer enn én gang, trangen til å få ta en bil laget i blikk på 50-tallet, ut av monteren, trekke den opp og prøve den. Bare litt. Men monteret er dessverre låst.
Jeg har lyst å sykle innom Nusfjord, Lofotens "best bevarte fiskevær" ifølge brosjyren vår. Men når jeg får høre at man må betale 50,- i inngangspenger til en privat investor som har kjøpt opp alle rorbuene der, mister jeg lysta. Jeg vet ikke hva jeg synes hadde vært verst, at det er gratis å komme inn, og Nusfjord forfaller, eller at man betaler inngangspenger til en investor som sier det går til vedlikehold. Antakeligvis det førstnevnte. Men det hadde kanskje vært mulig å finne et tredje alternativ?
Vi sykler gjennom flere små fiskevær, de ligger tett her. I Ramberg stopper vi på Friisgården bokkafé, og inntar turens hittil desidert beste vaffel. Nystekt, spesielt til oss, med vaniljeis og kaffe til, fra små bestemors-kopper, og Ella Fitzgerald på monoanlegget. Jeg tør gå så langt som å si at denne vaffelen går inn på min Topp-tre liste over vaffelopplevelser. Enn i Lofoten, hvem skulle vel ha trodd dét! Tørrfisk, hvalbiff, torsk, ja - men vaffel!?
Skrivestund i midnattsol
Nå ligger jeg på liggeunderlaget mitt utenfor teltet, klokka er 00:07 og sola står fortsatt en håndfull grader over horisonten. Berit har vært flink og funnet det perfekte sted å se midnattssola ordentlig. Vi er på nordvestsiden av Vestvågøy og har slått opp teltet ved Uttakleivs hvite strand med åpent hav mot nord, og omkranset av grønne, bratte fjell. Og forøvrig utenfor mobildekning.
Dag 35: 63 km i sol fra skyfri himmel langs E10 på flate Lofotveier (takk og HURRA!) med ruvende taggete fjell på alle kanter. Snittfart: 13 km/t.
Distanse tilbakelagt: 1991 km
- Oppdatert via min Nokia NMT450
Location:Uttakleiv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar