Vinterferie

Det var en våt morgen i Grungedal i dag. Ero, hunden til fetter Knut, lå med store, triste øyne og tittet ut av huset sitt, på den tunge, grå himmelen. Jeg gruet meg til å sykle. 4 mil oppoverbakke i striregn til Haukeliseter fristet ikke nevneverdig. Etter en god frokost og litt sykkelolje i kjedene, pakket vi likevel sammen og tråkket avgårde. Og jeg oppdaget til min forbløffelse at det gikk lett å sykle! Formen må ha begynt å bygge seg opp nå. Bena gikk som stempler oppover bakkene - oppover, oppover. Det ble en kjempefin tur, tross regnet. Fire mil svak stigning til Haukeliseter. Jeg ble ikke noe særlig sliten engang! Jeg er en maskin!!


O vestland, veeestland...

Etter en hvil og en kaffekopp på Haukeliseter (i samme lokale som mine foreldre feiret sitt bryllup!), ble det litt mer action. Siden vi unngår tunneler når vi kan, syklet vi den gamle Haukelivegen istedet for den første av Haukelitunnelene. Dette var en fantastisk fin veg - imponerende å tenke på hvordan denne vegen ble bygd i sin tid, uten maskiner og teknologi som vi har i dag!


Dårlig sykkelføre

Litt lenger borti veien kommer vi til en 6 km lang tunnel, og denne er forbudt for syklister. Jeg ville ikke syklet der om jeg hadde fått lov heller, tunnelen er smal og vogntogene raser forbi i veldig høy fart. Vi er på toppen av Haukelifjell, det regner og er kaldt. Men vi aner råd. Vi følger den gamle Haukelivegen videre! Sikkert bare litt snø akkurat her i starten? Men nei. Her er det myyye snø. Her har ingen brøytet og tenkt på oss syklister. Vi må snu.


Eivind, gå og haik

Vi bestemmer oss for å haike gjennom tunnelen, og jammen får ikke Eivind napp på første forsøk (igjen)! En hyggelig dansk handelsreisende i trekk til barnevogner, stuer både oss og syklene inn i varebilen sin og befordrer oss trygt gjennom tunnelen. Dansker er alltid greie!

På andre siden sykler vi lykkelig videre i to minutter, før vi kommer til neste tunnel. Ops. Denne gangen har Eivind en genial idé. Vi stopper en bil, og får de til å kjøre bak oss gjennom tunnelen med varselblinkerne på! Tyskere denne gangen. De er ikke særlig interessert i å hjelpe, men får seg vel til slutt ikke til å si nei heller, så de loser oss gjennom tunnelen, det tar bare 3 minutter. Dette går strålende! Neste tunnel, samme metode. Hyggelig nordmann denne gangen, 1 km tunnel. Vips, vi er ute trygt på andre siden.


Det er en kjempefin vei som snor seg nedover mot Røldal i hårnålssvinger. Nå går det fort nedover. For et av vogntogene som kjørte forbi oss tidligere, har det gått for fort. Det ligger opp-ned i en bratt skråning på siden av veien og autovernet ligger snodd i en stor krøll midt i veien. Politi og brannfolk sperrer veien, to personer er sendt til sykehus. Jeg er ikke veldig overrasket, etter å ha blitt kjørt forbi av en del av disse vogntogene. Mange av dem kjører som svin.


Vel fremme i vakre Røldal, jeg uten følelse i fingre og tær, tar vi inn på campinghytte og jeg tiner sakte opp i dusjen. Den beste dusjen jeg kan huske. Eivind fikser middag, og kake og te til dessert.


Dag 8: 64 km til Røldal (400 moh) via Haukeliseter (1000 moh) i regn/sludd og tidvis motvind. Gj.snittsfart 13 km/t.

Distanse tilbakelagt: 390 km

Dagens dyr: Røyskatt.

PS: en litt snodig sak - min tipptippoldemor var her fra Røldal, og eide 25% av kirken. Eivinds tipptippoldefar var prest i samme kirke!

Location:Skysstasjonen,Røldal,Norge

Overstinkadoren

Jeg har pådratt meg en skikkelig god gammeldags heidundrandes neseforkjølelse. Jeg har kjent den har ligget og lurt bak i halsen etpar dager, og i natt tok den sats og sto og ønsket meg god morgen kl fire.


Jeg har snyti meg opp resten av Setesdal, opp til Hovden (760 moh), inn i Telemark, og snyti meg ned igjen til Haukeli på den andre siden av fjellet. På Ica på Hovden kjøpte jeg C-vitamin og hvitløk, og knaska i vei, og nå kaller Berit meg for "Overstinkadoren".


Vi har kommet til Grungedal, Berits barndoms sommerparadis, og jeg har blitt tatt med på en grundig guidet tur. Det tok ti minutter. Stedet er ikke så stort, men desto mer sjarmerende.


Nå venter jeg spent på hva Anne Grethe og Hallvard, Berits kusine og hennes ektemann, disker opp med til middag. Vi har blitt innlosjert i et vaskeekte lafta eldhus fra 1923. Mer nasjonalromantisk overnatting enn dette går ikke an å oppdrive!


Dag 7: 68 km i lette opp-og nedoverbakker til Grungedal via Hovden og Haukeli, med vinden og sola i ryggen! Gjennomsnittsfart: 15 km/t

Distanse tilbakelagt: 324 km

Location:E134,Grungedal,Norge

Tullete vær og suite with a view

I skrivende stund sitter jeg lykkelig inntullet i et pledd i en myk sofa i annen etage i brudesuiten vår. Lårene hyler av glede over å få hvile, mens de grådig suger til seg næring fra tapas og sjokoladepuddingen og karamellpuddingen jeg akkurat nøt nede i restauranten. Jeg bygger pudding-muskler.

Jeg har badet i stort badekar med masse skum. Eivind har dusjet i en dusj som minner litt om kontrollrommet i en romkapsel. Et øyeblikk trodde jeg nesten kabinettet ville ta av, men det var bare Eivind som slo på den innebygde radioen litt høyt.


Ville du turt å dusje her?


Halleluja

Jepp, det lønner seg å fortelle at vi er på bryllupsreise, på vei til Nordkapp. Resepsjonister f.eks, blir snille og generøse, og gir oss sin luksuriøse brudesuite, inklusive tre retters deilig middag og frokost til en svært hyggelig pris.


Akkurat nå: Bedre inne enn ute...

Nå skal det sies at vi muligens er de eneste gjestene på Bykle Hotell i dag. Kanskje ikke så rart, siden vi befinner oss på Norges kaldeste sted for øyeblikket. På sykkeltur. Iallefall er vi det i morgen, da vi passerer Hovden, og det er meldt hele 2 varmegrader.

Været har vært tullete i dag. Regn og sol, medvind og motvind, om hverandre. Vi har vært av og på med regntøyet et antall ganger. Det er best om været bestemmer seg for én ting isteden for å drive og vingle frem og tilbake. Enten regn, eller opphold. Helst opphold.

Det har likevel vært en fin tur i dag. Vi følger nasjonal sykkelrute 3, og det tar oss inn på koselige og ofte gamle veier. Når bilistene må kjøre kjipe, kjedelige tunneler, får vi grom-ruta på utsiden, i vakker natur. Hva gjør vel litt regn da - vi er tørre inni regntøyet vårt. Et høydepunkt i dag var Byklestigen.


Gammel vei ved Byklestigen

Jeg har vært sliten i dag. Planen var å nå Grungedal og kusine Anne Grethe i dag, men det ville vært 11 mil hvorav mye oppover - og da Bykle Hotell åpenbarte seg for meg som et fata morgana etter 40 døgn i ørkenen (eller 4,5 mil på sykkelen) - da var jeg solgt. Jeg hørte meg selv si til Eivind "Jooda - bare hvile litt her nå, så klarer jeg sikkert 3 mil til i oppoverbakke til Hovden". Jeg tror ikke hverken jeg eller han egentlig trodde på det.

Dag 6: 45 km. Jevn stigning langs Otra til Bykle (550 moh) via Valle, Bjørnåra og Trydal. Snitthastighet: 12 km/t.

Distanse tilbakelagt: 257 km

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Bykle hotell,,Norge

Vått ritt opp Setesdal

Idag har vi hatt følge av flere hundre racersyklister oppover riksvei 9. Det vil si, de tok oss igjen, passerte oss, noen ropte gratulerer!, noen vinket og så var de borte rundt neste sving. Av følgebilene forsto vi at vi høyst ufrivillig var havnet midt oppi "Color Line rittet", eller Setesdalrittet. Jeg bare måtte rope etter dem "BLI ME' TEL NORDKAPP'A". Den eneste lyden som muligens kunne tolkes som et svar var et fnys fra han som lå rett bak meg på det tidspunktet.

Det var hyggelig med litt selskap, men ganske trist at Setesdal ser ut som en svinesti etter rittet, med plastsøppel etter New Energy, Energy bars, Energi gelé og plastflasker liggende å flyte i veikanten.

Dagens dyr: Elg. Jeg så bare rompa på'n, så nok om det. Berit ville jeg skulle skrive om grevlingen i veikanten også, men den var død, så den teller ikke.





Nå har vi tatt inn på campinghytte med utsikt rett mot en 300 meter høy fjellvegg på andre siden av Otra, og vi har kost oss med treretters lørdagsmiddag. (Rester til forrett, pizza til hovedrett og karamellpudding til dessert...)

Dag 5: 71 km (12 km på grus) i yr og regn, relativt flatt, langsmed Byglandsfjorden og Otra, til Rysstad (264 moh) via Bygland, Ose og Austad. Snitthastighet: 16 km/t

Distanse tilbakelagt: 211 km

- Oppdatert via min bærbare fax

Location:Rv9,Rysstad,Norge

Fisk, flaggermus og kaniner

Lite slår frokost med ferske rundstykker og egg fra hønsegården på tunet utenfor, ved et frokostbord med utsikt over et idyllisk vann og bølgende grønt landskap dekket av små, spredte tåkedotter i morgensol. Vi startet dagen inni et maleri av Tiedemand & Gude.


Skau

På vei til dagens destinasjon Byglandsfjord, syklet vi mye oppover. Det gjorde vi igrunn i går også. Det er mye mere tid som tilbringes i oppoverbakke enn nedoverbakke. Men det er helt greit. Bums of steel! Dessuten har vi så mange fine opplevelser på veien. I dag f.eks. reddet jeg et lite lam som hadde satt fast hodet i et hull i gjerdet. Da følte jeg meg veldig snill og flink etterpå. Lammet var søtt og mykt og luktet godt.


I dette området så vi flaggermus!

Været er topp. Vi har hatt 4 regndråper så lagt på turen. Vi har syklet ganske mye på grusvei, det er faktisk temmelig mye tyngre enn asfalt, særlig oppover - men grusveien er ofte finere, og vi har god tid!


Fossestryk ved Evje

Nå sitter vi i hytta vi har leid på Neset camping. Da jeg lagde middag tidligere i kveld, gikk Eivind ut for å teste fiskestanga. Ett minutt kom senere kom han tilbake med en sprellende ørret på kroken. Napp på første kast! Dette lover bra for fremtidige middager.

Det kryr av nydelige, myke, hoppende pelsdotter på campingen. Kaniner. Jeg prøver å fange en for å klappe, men det er komplett umulig. Ingen klapping, bare se på avstand.

Ellers så er det gøy å være nygift på tur. Vi blir gjort stas på. I sportsbutikken i Lyngdal fikk vi to pakker turmat i presang (sjokolademousse!). Her på campingen fikk vi ekstra fin hytte. Vi har flagg og nygift-skilt og hvit sløyfe på sykkelen til Eivind, og noen tuter og vinker når de kjører forbi.

Jeg er litt sliten, og veldig lykkelig.

Dag 4: 60 km til Byglandsfjord (203 moh) via Åseral, Homme og Evje, i vindstille overskya med solgløtt.

Distanse tilbakelagt: 145 km

Lagt inn av pitufa.

Location:Neset Camping, Byglandsfjord

Dyreskue hos Ida

Her er gresset grønnere på den andre siden

Etter herlig frokost hos onkel Roy og tante Arnhild tar vi fatt på veien nordover i et nydelig sørlandsterreng. Turen går over to heier, via Rom, Kvås, Undeland, Konsmo, Ågedalstø (et idyllisk kryss med fire små hus, syriner, blodlønn og ferskvannsstrand) og endelig Bjerland, hvor kusine Ida bor sammen med Vegard, 12 høner, 7 katter, 4 geiter og en hane. Og snart en hund. Dette er moro for byfolk!


Favorittmat: knekkebrød


Hvem er egentlig sjefen?

Til alt overmål er Ida kokk, og en førsteklasses sådan viser det seg, vi får hjortestek med sjølplukka, smørstekt kantarell... Midt i blinken for to slitne kalde syklister! Det er mai, men temperaturen minner mer om april - ca 7 grader.

Dagens etappe: 50 km i overskyet oppholdsvær med lett motvind.



Distanse tilbakelagt: 80 km

- Oppdatert via min bærbare fax

Location:Bjerland

Eivinds paracet

I går var jeg hos tannlegen, og trengte en paracet etterpå. Snille Eivind ga meg en av sine. Legg merke til den sirlig utklippede emballasjen:


Søte Eivind

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Rosfjordveien,Lyngdal,Norge

Berit speider etter krabbe

- Oppdatert via min bærbare fax

Location:Rosfjordveien,Lyngdal,Norge

Elvis lever...

... i beste velgående - på "Harry Bakeri & Kaffibar - og bitte litte grann konditori" hylles Lyngdals store sønn Kjell Elvis. Her er de veldig hyggelige, ja så hyggelige at Eivind fikk kaffen sin gratis fordi han trodde han hadde bestilt noe annet enn det han hadde.





På Fretex var det halv pris på alt som begynte med bokstaven B, så vi fikk oss et sett besynderlig bedårende, brilliante og blanke Emalox-asjetter, én blå og en bolle.

Lyngdal er topp! Vi har en pausedag her fordi jeg må til tannlegen. I morgen tråkker vi videre mot nord.

Dag 2: noen km frem og tilbake til Alleen i sol og lettskyet vær.

Dag 1: 26 km i kupert terreng, medvind og sol til Lyngdal (2 moh)

Distanse tilbakelagt: 30 km

- Posted using BlogPress from my iPhone

Location:Rosfjordveien,Lyngdal,Norge

Norges sydligste fyr!

Vi ble tatt godt imot av fyrvokter Rolf, vi fikk gratis kaffe og gratis inngang til fyret siden vi skal sykle til Nordkapp, og vi ble intervjuet - resultatet ligger på www.lindesnesfyr.no :-)




Distanse tilbakelagt: 0 km

(26.5.11 -Rettelse: Jeg har nettopp lært at Norges sydligste fyr er ikke Lindesnes, men Ryvingen! Når det er sagt - det er vanskelig å sykle derfra, siden det ligger et godt stykke ut fra fastlandet... Lindesnes fyr er derfor fastlandsnorges sydligste fyr, og dessuten Norges eldste fyrplass.

- Oppdatert via min automatiske telefonsvarer

Location:Lindesnes

@ 0 km, 3000 km to go

Morgenfuglene ferdig pakket og på vei til Snartemo. Vi rakk toget kl 0711!




- Oppdatert via min automatiske telefonsvarer

Location:Oslo

Snart klare!

Nå er det 1 uke til vi setter våre polstrede rumper på sykkelsetet og tråkker avgårde til Lindesnes. Altså, vi må tråkke flere mil sørover fra togstasjonen, sånn at vi forhåpentligvis kan si at vi faktisk syklet LINDESNES - Nordkapp. For det er ikke samme scwungen over Snartemo - Nordkapp. Så egentlig så kan vi jo si at vi syklet Snartemo - Lindesnes - Nordkapp. Faktisk. Hvis vi kommer i nærheten av Nord-Norge i det hele tatt da. Det er jo langt. Så langt faktisk, at jeg ikke har begrep om hvor langt det egentlig er. Det er antakeligvis best å ikke tenke på det. Reisen er målet!

Pakkingen er morsom. 10 ukers klær og utstyr ned i 2 sykkelvesker pluss en mindre frontveske. Jeg har et bittelite liggeunderlag - det minste som er å oppdrive. Jeg må sove på høykant. Jeg har et bittelite regntøysett, og vi har en ørliten tursekk. Jeg har et superkompakt primussett som jeg fikk i presang av Eivind, med en bitteliten stekepanne, så vi kan spise bittesmå pannekaker. Og vi har kjøpt hver vår "Spork". Spoon, Knife & Fork i étt!

Men først skal vi gifte oss. Smis i hymens lenker (hvem var Hymen?). Og jeg skal prøve å ikke grine hele tiden. Det kan bli vanskelig, men jeg skal prøve. Jeg GLEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEDER meg!

Ørliten